2026 er landets totalforsvarsår. Mai ble min totalforsvarsmåned. Kirkeneskonferansen, Nordiske mediedager og Kirkeneskonferansen ga alle verdifull innsikt i hvordan både geopolitikk, medier og kultur spiller avgjørende roller i vår sikkerhet.
Kirkeneskonferansen er det perfekte eksempelet på geopolitikk. På demokratiets dørstokk, 15 minutters kjøring fra vår russiske nabo. I 30 år et senter for øst-vest-samarbeid, nå delelinjen mellom demokrati og diktatur. Geopolitikkens beste synsvinkel er fra Nord. Her har en vært minst naiv, og skjønte tidligst at en måtte lytte til det Putin faktisk sa. Klarhet, ikke frykt, preger tenkningen. Vår sikkerhet er ikke bare avhengig av militære investeringer, men i levende lokalsamfunn, som også trenger gode levekår og næringsutvikling. Når samfunnet fungerer, fungerer forsvaret. Godt oppsummert i konferansetemaet «Global Power Play, Local Lives».
Nordic Media Days fokuserte blant annet på medienes rolle i vår krisetid. Både som årsak og løsning. Vår splittelse gir tekoligarkene penger og politiske populister på ytterkantene stemmer. Media kan ikke behandle publikum som uinteresserte observatører, men samfunnsborgere med evne og vilje til å delta. På gravsteinen til Frank Aarebrot står det «Husk å stemme». Så selv etter sin død, så fortsetter Frank å promotere demokratisk deltakelse. I Aarebrot-samtalen med tekguru Kara Swisher og maktanalytiker Guiliano da Empoli så vi på hva som blir ødelagt når tek «moves fast and breaks thing» - og hvordan det kan repareres. Demokratiet jobber sakte, tempoet og effektiviteten må opp. Vi trenger ikke vente på nye lover og regler alene, men å stå sterkere på det vi har.
Festspillene i Bergen/Bergen International Festival viser ikke bare internasjonal kultur på øverste hylle, men dens rolle i samfunnet. I krisetider, hvor krigsfaren lurer, er også kultur en del av totalforsvaret. Men det må ikke bli en formulering i en festtale, eller et alibi for mer offentlig støtte. Kunstnerisk frihet innebærer rom for å utfordre makten – både i diktaturer og demokratier. På Festspillmøtet snakket vi om "Kunsten og den nye verdensorden". Autoritære ledere har alltid forstått behovet for å bruke kunsten til å påvirke et lands fortelling om seg selv. Nå omfavner demokratiske ledere med autoritære trekk det samme. Det liberale demokratiet er gode på fakta, men dårligere på fortelling. Militær beredskap er nødvendig, men konfliktløsning er også avhengig av rom for dialog, håp om fred - og emosjonene i kunsten.
Takk til dyktige panelister og ikke minst mine konferansekamerater Gøril Johansen i Kirkeneskonferansen og ProTromsø AS, Guri Heftye i Mediedagene og Tonje Elisabeth Storm Peersen i Festspillene for det gode samarbeidet. Under er det lenke til aktuelle opptak, om en vil se nærmere!
